Onkel Helge Feires som fortjent!
I vår sjarmerende lille «by» Nevlunghavn, der krabber og hummer kanskje har mer politisk innflytelse enn folk, står en staut kar med sigaretten i munnen på 70 år i dag og nikker tilbake på et liv fylt med fisk, søppel, og en kjærlighet for brygga som ville fått en sjømann til å misunne ham. La oss ta en humoristisk, men samtidig alvorlig, titt på livshistorien til selveste Helge Thorstein, eller som han er for meg – onkel Helge.
Historien starter muligens med fiskekroker og sjøsprøyt, men for meg med en skolebuss som Onkel Helge kjørte rundt i Brunlanes. For de heldige passasjerene var en tur med onkel Helge som å kjøre en berg-og-dal-bane på hjul. Og for en guttunge som meg, var høydepunktet å få sitte på motorkassa og late som om vi var på en reise.
Men la oss ikke glemme den gangen Helge var selve søppelkongen i Brunlanes. Han var mannen som samlet folks uønskede skatter og mottok den høyt ettertraktede Gullklokken fra ordføreren – Bjørg Holmsen, for lang og tro tjeneste
Når det gjelder Nevlunghavn og onkel Helge, er det vanskelig å forestille seg en uten den andre. Det er nesten som om han har bryggevannet i årene sine. Uansett hvor du snur deg på brygga, er det en god sjanse for at du vil finne onkel Helge – om han nå driver fiskemottak, fiskebutikk eller svinger seg rundt i den beryktede fiskevogna, som kanskje er den eneste vogna i verden med egen fiskekake historie som strekker seg tilbake til farmor.
Nå, når det kommer til familie, kan vi ikke unngå å nevne storebroren Arild og hans berømte bakeri. Hvordan kan man forklare at onkel Helge har tilsynelatende magiske evner til å befinne seg på byggeplassen når bakeriet skulle bygges, enten det var for å mure eller male, uansett hvilken farge malingen hadde? Kanskje han hadde en hemmelig identitet som «Super-helgen: Byggingens Mester»?
Men la oss ikke glemme onkel Helges trofaste partner i livet, Marianne. Hun har tålmodig stått ved hans side gjennom alle de merkelige eventyrene hans, og hun har kanskje bare én klage: hans utstrakte kjærlighet til Havna, som noen ganger kan få det til å virke som om han er gift med brygga.
Selv om onkel Helge ikke akkurat er en verdensreisende, har han en tradisjon som han holder hellig sammen med sin yndlings lillesøster – Mette. Hver høst drar de av gårde, selvfølgelig med Marianne som reiseleder til fjellheimen for en viltweekend på et hotell. Der nyter de god mat og drikke, og onkel Helge fortsetter å gjøre det han gjør best: Bestille mere cola, spise god mat, ete saus og være full av liv og latter.
Så i dag, på denne spesielle dagen, når onkel Helge feirer sin 70-årsdag, kan vi trygt si at han har levd et liv så fargerikt som bryggas fiskeskrin. Med ryktene som sier at det blir feiret med store biffer og masse saus, kan vi bare tenke oss hvordan den festen vil bli – en sann fest for ganen og lattermusklene.
Takk for alle historier og turer, onkel Helge, og gratulerer med dagen!
