Å gjøre det du skal

Det er nesten blitt en klisje, setningen – Nå har det gått et år.
Har pandemien vært med på å gjøre oss mer bevisst på eget liv?
Gjør vi det vi skal?

-Jeg skal aldri tilbake til det stresset jeg hadde tidligere! Kommentaren kom fra en tobarnsfar i mars i fjor.
Han jobbet i en bransje som tidlig fikk smake pandemiens begrensninger. I stedet for luft under vingene, ble det hjemmekontor.
Dette i kombinasjon med hjemmeskole for barna. Aldri hadde han fulgt dem bedre opp. Aldri hadde de hatt bedre tid.

God tid.

Hvor lenge siden er det egentlig vi brukte det uttrykket?
Som regel sier vi at den er dårlig.

Dårlig tid.

Nei, det er på ingen måte rettferdig å påstå at en pandemi er positiv.
Mange lider økonomisk. Mange opplever ensomhet. På en annen side kan situasjonen ligne en diagnose.
Du her fått en viss tid her på jorda. Den er nå. Kan vi si at smittesituasjonen rister litt i oss?
Vi får virkelig smake Stig Johanssons læresetning:

Hvordan kunne jeg vite at dagene som kom og gikk var selve livet?

Brunlanesmetoden

For hva vil vi gjøre med det? Livet? Fra nå og ut?
Her i Brunlanes er det store kreative krefter. Vi er like oppfinnsomme som jorda er rik.

Martin har tatt ett valg med Livet

Næringslivet gir ikke opp.

Tvert imot. Lokale landhandlere bygger ut. Bakeren ordner seg med take-away.
Rundt forbi finnes små loppemarkeder der betalingen gjøres med vipps.
Bilmekanikeren med bondedrømmen har tatt beslutningen, 750 høner har ankommet gården.
Ikke minst kan vi lese om en rektor som legger ned rødblyanten og går dit hvor drømmen er sterkest.

Livet – Nå er det nå

-Selv har jeg kjøpt meg båt. Det er ingen pil på vannet. Jeg vil ikke at det skal gå fort. Det skal gå sakte.

Jeg har teinene med. Noen ganger er fangsten god. Det er saltvannskreps til en hel bataljon. Alt leveres til fiskehandler-onkel Helge.
Sjømaten kan igjen nytes av dem som nå endelig har tid til å kokkelere.

Her i denne båten nyter jeg Livet

Ja, det være seg i hus og i hytte.

For jammen kommer det også noe godt ut av alt dette vonde.

Om ikke annet, en anledning til å spørre seg:

Gjør jeg det jeg skal? Hva er det jeg vil? Og hvordan kommer jeg meg dit?

Nå er tiden til å skynde seg langsomt, gjøre som mange Brunlanesinger gjør,

– satse lokalt, satse med hjerte.

Tekst: Losen – Ført i penn av -Den Marte Østmoe
Bilde: Losen

Om du vil støtte vårt (Losens) bygde engasjement sier vi TUSEN TAKK for en tier eller to, Vipps te #596123.

Del

Legg igjen kommentar