Det skal bo folk i husan

«Det ska bo folk i husan», heter det i sangen.
Det må gjerne også bo folk i campingvognene, i hyttene og i gapahukene.
For ikke å snakke om båtene, i telta og i hengekøyene. Nå om sommeren er det også flere som nøyer seg med å flytte ut på balkongen.
På den måten får de en avveksling fra sitt eget soverom, frisk luft og dessuten en deilig utsikt. «Endring» er med andre ord et stikkord her. 
Og ja, det kan komme mygg, det kan lure seg inn en huggorm, det kan komme en beruset nabo, det kan komme ei våt skur.
Like herlig holder det gamle ordtaket mål; «Forandring fryder».

Det skal bo folk i husan
Der alle skulle tru: Å campe er kanskje ikke alltid luksus, men en endring og et sunt brudd på hverdagen

Rør meg ikke

Denne sommeren er mye annerledes. Ikke alt er like frydefullt. Enmetersregelen gjør at vi må bremse på gjensynsgleden.
Holde klemmingen i sjakk.
Fortsatt er det spennende å treffe nye mennesker, men ta dem for all del ikke i hånda!
Barnebarna som vi så gjerne vi ha på fanget, må vi ikke løfte opp. Den aller minste utskuddet i familien ligger dypt nede i vognen.
Aldri før har vel det lille plasthjertet dinglende fra kalesjen, vært mer politisk korrekt en akkurat nå:
«Rør meg ikke».

Glad i deg på avstand, er tilstede
Glad i deg, på avstand: Det er fortsatt lov å være glade i hverandre, men på avstand.

Granka og Carpe Diem

I en situasjon der vi ikke skal være nær, er det likevel nært vi kommer. Nå har vi sjans til å reise innenlands.
Nå kan vi se på lista over steder vi gjerne skulle dratt. Topper vi gjerne skulle klatret. Fosser vi gjerne skulle sett.
Nå legges turen til den lille garden slekta egentlig kommer fra. På veien kan vi besøke et ensomt, godt gammelt menneske.
Tante Ågot fra Hummerbakken for eksempel. Vi skulle jo vært hos henne for lenge siden! Hvordan står det egentlig til?
Hvert år har vi utsatt besøket til fordel for sol og glede på Granka eller Benidorm.
I år har vi også tid til å bli lenger. På stedet hvil, som det heter.
Puste lettet ut. Ta det som det kommer. Ta det piano. Carpe diem.

Blått og tilstede, kursen er klar med kart og kompass
Nærtur: En tur i nære omgivelser er også tur. Noen ganger til og med bedre en Grand Canaria.

Fra det ene blå til det andre blå

Det er dette vi opplever her i Brunlanes nå. Det er ikke fullt så mye gjennomfart. Folk kommer  – og blir! De trenger ikke forte seg med å slappe av.
Må ikke ta kurs i ferielanding før de går inn i ferie. De trenger ikke rushe til legevakta fordi de er blitt brent av en manet, eller stukket av veps,
men har tid til å vente til det går over.
I år kan vi rusle litt rundt. Til og fra utestedene. Til og fra småbyene. Fra det ene neset til det andre. For der ligger kyststien med sine blå, trygge merker.
Der ligger blåbærene. Der ligger det jammen også et blått badehåndkle. Skal vi ikke bare legge oss litt ned på?
«Det ska bo folk i husan», heter det i sangen. Men uansett bosted, balkong, campingvogn, hytte, gapahuk, hengekøyene, telt eller båt, denne ferien har tid.
Det er en slags tyngde i timene, en egen ro. Klemme kan vi ikke, men nær kommer vi likevel.
Vi er på plass i oss selv, ja blått tilstede.  

Dragen i lufta - Blått og tilstede
Frihet: Det er en slags tyngde i timene nå, men også en svevende, blå ro.

Tekst og Foto: Marte Østmoe

Del

Legg igjen kommentar