Nevlunghavn(loshavn) har alltid het Havna. Strandstedet ligger lunt til under Havneberget, og fjorden skjermes av en nokså tett rad av skjær og holmer. Her bryter det verste av for storm og bølger fra sørvest.
Jeg som selvutnevnt «los» er 5.generasjon havning, nysgjerrig og mektig stolt av den lille bygda vår.
Her om dagen spurte jeg en av de havningen med mest lokalkunnskap og historie om vi skulle ta en kaffe. Med Kaffepraten håpet jeg å få mer kunnskap og en historie jeg kunne dele med dere.
Historietimen om loshavn
Sjøen har alltid vært viktig for å livnære seg her ytterst i Brunlanes. Fiskere og loser har hatt sitt utgangspunkt fra stedet i mer enn 300 år. Bebyggelsen er smidig tilpasset de naturgitte mulighetene mellom knauser og klover.
Det blei aldri noe stort og prangende, men akkurat passe både for å bevare og skape historisk liv.
Og dette har preget livet og familiene på mange måter opp gjennom åra. Folk bodde tett på hverandre og levde fra hånd til munn. Alle viste omsorg og støtte når det trengtes. Derfor blei det lille lokalmiljøet nesten som en storfamilie.
Bildet er fra boken Album Båt- og badeliv i Nevlunghavn utlånt av John Andersen
Stedet har fra naturen en god inn- og utseiling i skjærgården og et ruvende «Kikkærsberj» sørvest for bebyggelsen. På fjorden var det også god ankergrunn. Slik lå mange ting til rette for et losvesen som i starten bygde på farvannskjennskap.
Men med åra kom Havna til å bli en kjent og ordnet losstasjon.
Kandidatene måtte gjennom en nødvendig eksamen for å bli innrullert som loser.
Men helt fra de første karene begynte å møte seilskipa som trengte los for å ta seg i havn,
var yrket uberegnelig i rokk og uvær. Men som oftest greide losene å lede skutene trygt fram med besetning og last.
Men det er også mange historier om vågelige turer i opprørt hav og stappmørke.
For losingen foregikk i åpne båter som kunne være uberegnelige og farefulle.
Tiden endrer seg i Havna
Men med tida kom det bedre skøyter og teknisk utstyr om bord.
Sammen med sikkert sjømannskap var det et kjennetegn på et viktig yrke til sjøs. Men å lose et fartøy inn til havn er fortsatt en krevende oppgave her i loshavn.
Havna har alltid hatt ungdom som satset på losyrket. Ofte var det bestemte familier som rekrutterte yrket, og det kunne nærmest gå i arv. Men det er lenge siden losskøytene «Sjøløven» og «Garribaldi» lå fortøyd i brygga.
Og for tiden er det ingen loser som hører hjemme i Havna.
Men loshistorien lever, og brygga med to fortøyningsfester står der fortsatt som minne om en svunnen tid.
Bildet er fra boken Album Båt- og badeliv i Nevlunghavn
I gamle dager var Havna et utseilingssted for losene og et fint utgangspunkt for et variert fiske.
Nå er det heller stedet som nærmest er en magnet som tiltrekker seg besøkende med sine varierte utsalg.
Og fortsatt er gjestfriheten et kjennetegn på stedet og menneskene.
Vi byr på det vi kan og håper det er nok til å få folk til å besøke oss.
Vårt ønske er at det er nok til at folk kommer tilbake.
Så nå om dagen er det heller den andre veien det skal loses. Før var det skuter og båter som skulle oppsøkes til havn.
Nå er Havna stedet, og brygga er målet med alt vi der kan tilby.
Om du loses fram til lands eller vanns, er du like velkommen.
Og lekkerbiskene venter i et gammelt los- og fiskemiljø.
Tusen takk Steinar Halvorsen for din deling av lokalkunnskap og kaffepraten,
dette blir ikke siste kaffen vi skal ta.
Kom som en gjest – Reis som en venn!
