Hva henger du på juletreet? Engler? Flagg? Glitter? Kuler? Epler? Den første julepynten vi hadde var faktisk en frukt.
Mye av dekoren vi henger opp til jul har en verdi ut over seg selv. Materialet kan også ha en historikk. Fargen betyr noe spesielt. Det samme gjelder formen. Dette gjelder også julekulene på treet. Mange mener at kulene symboliser selve jordkloden og på samme måte som jorden er en del av et større univers med stjerner og soler. De første julekulene som ble laget skal ha vært røde og var et forsøk på å etterligne epler. – Noen liker den tradisjonelle julepynten best sier Anne Slettbakken Thorstein ved Losen butikk. Hun forteller at noen kunder følger skikken med å kjøpe en ny julekule hvert år. Andre leter etter pynt som har en spesiell symbolikk eller farge. Anne peker på kulene som henger i taket: – Her har vi en ballerina, et cocktailglass og en rød skinnende fluesopp.
Juleanne: Anne har jobbet med interiør i 24 år og vet hva som fenger.
Fra glassøye til pynt
Historien forteller at de første julekule-produsenten lå i Lauscaka i Tyskland, men at kulene bare var et biprodukt. Opprinnelig laget man her glassøyer til mennesker. Mot slutten av 1500-tallet kom også en liten kolleksjon med pyntegjenstander. Kundene undret seg. Hva skulle man med slike? Først da den amerikanske butikkmagneten Frank Woolworth, besøkte Lauscaka, fikk salget bein å gå på. Forretningsmannen hadde først liten tro på at noe så enkelt som kuler av glass kunne bli noen suksess. Få å senere kunne Woolworth rapportere at salget av julekuler hadde gitt hele 25 millioner dollar i kassa. Året var 1890, og siden finnes vel knapt et juletre som ikke er pyntet med en eller flere hundre kuler!
Kråkesølv: Naturfarger og gull gir et hint fra gammel storhetstid.
Selveste jordkloden
Spesielt hellige og kjære blir julekulene når vi hva de symboliserer. Kanskje representerer de selve jordkloden? På samme måte som jorden er en del av et større univers med stjerner og planeter, blir julekulene opplyst av julelys. De første julekulene som ble laget for å pynte til jul, skal ha vært røde på farge. Røde som epler. Rød er blodets farge og står for kjærlighet, glede, liv og energi, men også lidenskap. Det røde kan like gjerne varsle fare. Fargen oser av lidenskap og pasjon. Et rødt og saftig eple, der også fruktkjøttet er søtt, blir en ekstra stor fristelse. Tenk å sette tennene i noe slikt! I tidligere tider kunne epler benyttes som fine gaver på høyde med vår tids konfekt og ikke bare i Bibelens skapelsesberetning om Eva og Adam har epler en sentral rolle, men også i eventyrene. Tenk bare på historien om Snehvit og de syv dverger.
Sopp: Julepynt hermer gjerne vakre ting i naturen.
Rød rikdom
Mye tyder imidlertid på at eplene også i før kristen tid hadde stor verdi. I Eddakvadet kan vi lese om ekteskapet mellom den norrøne guden Frøy og jotnekvinnen Gerd. Over døra i vikingenes langhus hang det gjerne et bilde av vielsesseremonien. Detaljer her er en stav, en kvist, en ring og et eple. I staven skal det ha vært risset inn hellige runer. Kvisten kan ha vært av bjørk og symbolisert fruktbarhet, ringen viser livets gang, fødsel, død og gjenfødsel og eplet spår en god og rik fremtid.
Symbolske julekuler kan fortelle noe om giver eller eier.
Gleden ved å gi og få
Skikken med å gi bort epler i gave er med andre ord eldgammel. Ikke bare var det praktfullt å få, epler og deres effekt kunne gi lykke begge veier. Det het seg at epler brakte rikdom både til giveren og mottakeren. Epler vitnet om fruktbarhet, og kunne også gi beskyttelse mot ulykker. Ved å dele eplet i to kunne man lese av kjernehuset og spå fremtiden. Var kjernehuset stjerneformet kunne det bety at man gikk gode tider i møte. Det samme gjald hvis du klarte å skrelle eplet slik at du til slutt sto igjen med en sammenhengende spiral.
Du grønne glitrende
Epleslaget «Edelrau pieon», også kaldt, Ildrød pigeon, er, som navnet tilsier, ekstremt sterke på farge, Disse er spesielt dekorative, men også praktiske. Rundt 1930 ble det vanlig for oss nordmenn å ta inn et juletre i stua, men allerede i 1822 hadde finere familier startet tradisjonen. Først i etterkrigstiden kom de elektriske lysene og i tiden før dette benyttet man stearinlys. Brannfaren var selvsagt stor. Dessuten var det ikke alltid lett å få lysene til å henge som de skulle. Nå ble det på nytt aktuelt å pynte med røde epler. Tyngden av frukten fikk grenene til å peke mer ut til siden og lysene kunne stå rett. Med tiden, etter en tid innendørs, mistet eplene noe av glansen. Ikke umulig var det nå noen kom på den geniale ideen å skape etterlignelser eksempelvis i glass. Kuleformen har på nytt blitt utfordret og nye trender har utviklet seg. Det er julekuler formet som prinsesser med kjoler av marengs, julenissser og kuler som ligner sukkertøy. Det er kuler formet som fugler, fabeldyr og sågar Disney-figurer. Det er ikke gull alt som glitrer, heter det seg og julekulene kan også være laget av tovet ull eller regelrett strikket. For noen år tilbake ga strikkeekspertene Arne Nerjordet og Charlos Zachrison ut en strikkebok der tema nettopp er julekuler. Julekuler – en oppskrift, 55 mønster. De hjemmestrikkede kulene er både lette av vekt og enkle å lage. Materialene gir en følelse av ekte vare, norske tradisjoner og håndverk. Mest ekte er likevel eplene. Røde som hjerte og runde som den mest fullkomne formen av dem alle – sirkelen. Hvor lenge kan vi drømme oss bort mens vi stirrer inn i en roterende, blank kule? I mangel på kanter eller brudd, er sirkelen være en behagelig form å se på, men også noe som er større enn oss selv, nemlig årshjulet, naturens sesonger, ja, selveste evigheten.
Om Du vil støtte vårt (Losens) engasjement sier vi TUSEN TAKK for en tier eller to, Vipps te # 903318
