Barnas beste er tittelen på boka til Losens faste skribent Marte Østmoe. Hun spør: Hva skjer med oss hvis fundamentet ryker? Ikke minst, hva skjer med barna?
– Barna er jo det beste vi har! Det svarer Marte Østmoe når Losen spør om ikke dette er et trist og vanskelig tema. – Jo, det er vanskelig innrømmer Marte, vanskelig og viktig! I følge Marte kommer familiepolitikk alt for lavt ned på prioriteringslista, dette til tross for at dette berører en av våre største behov, nemlig behovet for trygghet.
– I alle fora løftes fram verdien om det å bli sett, sier forfatteren. – Du skal bli sett av venner, du skal bli sett på barnehagen, ikke minst skal du bli sett av lærere. Det er nesten en menneskerett. Men hva med oss foreldre? Ser vi våre egne barn?
Med en dose sarkasme legger Marte til: – Når skal vi liksom ha tid til å snakke med, se og følge opp våre egne barn? Vi har jo så mye vi skal gjøre. Ikke minst hvis vi er aleneforeldre. Da blir alt dette mye mer komplisert, koster mer, tar mer tid og mer krefter. Hvordan går det da med barna? Og hvem vet hva som er best for dem? De selv? Foreldrene, helsesøster eller familievernkontoret?
Barnas Beste
Et av Martes store poeng er at barn som bor fifty-fifty hos mor og far, kanskje ikke får 100% omsorg slik tallene skulle tilsi.
– Barn som blir utsatt for brudd mellom foreldrene sine skal ikke bare finne seg i at de heretter må bo to steder, de må også finne seg i at foreldrene ikke oppfører seg likt som da de var et par. Kanskje er begge i sorg? Kanskje er den ene forelska, mens den andre trenger trøst? Uansett tilstand er foreldrene ikke som før. Dette merker jo barna, men må forholde seg til alt sammen – dette samtidig som de skal fikse alt med egne venner, kjærester og skole. Klart det kan bli mye! Og hvem er der for barna da?
Marte Østmoe innrømmer at hun ikke har svaret på hva som er det beste for barna.
– Dessverre, sier hun, men mener likevel det er lov å belyse tema. For er det egentlig slik at vi voksne ikke tør? Nettopp fordi det er vår skyld det hele? Hvis barna våre ikke har det bra, peker vi kanskje på alle andre ytterligere faktorer. Vi peker på x-en, mener mangelen på trivsel skyldes skolen, det er venenes feil eller trenerens feil. I virkeligheten er det kanskje slik at barnet ikke har det så bra hjemme!
Hjemme bra, men borte best
I boka Barnas beste, står det et sted å lese at nettopp ordet «hjem» har skarpe kanter.
Med dette mener forfatteren å si at tryggheten ikke er slik den bør være.
Men at dette er en bok kun for skilsmissebarn, det avkrefter hun glatt. – Det er en bok om brudd. Om dem som frivillig eller ufrivillig blir utsatt for brudd.
– Det kan handle om å miste noe eller noen. Alt fra en liten katt til et hjemland. Uansett er det opprivende, vondt og smertefullt.
Hun legger den lille giftiggule boka fra seg: – Men som det gang på gang viser seg, og som det også denne fortellingen er et eksempel på, kriser åpner også for muligheter.
Tekst: NevlunghavnLosen – Ført i penn av Den Marte Østmoe
Om du vil gjøre som Ellings/kafè støtte vårt (Losens) engasjement sier vi TUSEN TAKK for en tier eller to, Vipps te #596123.
