Klokka er ni på morgenen. Mandag. I grunn den beste tiden på døgnet. Også den beste dagen i uka. Aldri har jeg gruet meg til å begynne på ny arbeidsuke. Slik har det vært i de 23 årene jeg har livnært meg som skribent og tatt oppdrag som teksthjelp. I dag har jeg i tillegg favoritt T-skjorta på, tresko på beina og rød ransel på ryggen. Jeg sykler i full fart til et av de fineste stedene jeg vet om, Rekefabrikken i Nevlunghavn. Der venter det en overraskelse.
Det er Erik Thorstein som har invitert meg. Jeg har hans notatblokk og kamera i sekken. Jeg er ofte med Erik som trenger litt teksthjelp. Selv kommer han rett inn fra krepsefiske. – I dag skal jeg intervjue deg, sier han. – Men du må skrive sjæl.
Teksthjelp og tema
Sola kaster seg i havet. Det samme kan vel jeg tenke meg å gjøre. Skal jeg intervjues? Det samme har skjedd et par ganger tidligere. Første gang var helt i starten av karrieren. Tema var ikke det beste. På min reise jorda rundt alene, ble jeg grundig ranet.
Utenriksdepartementet måtte kontaktes. Det samme måtte Larvikbanken. Det er gode grunner til at jeg fortsatt er kunde der! Dagbladet tok saken.
Løp og skriv
Andre gang jeg ble intervjuet, var i medlemsbladet til Brystkreftforeningen, Athene. Hos dem har jeg vært fast kåsør i 10 år. Joda, det er ok å bli skrevet om, men jeg liker meg best når det er jeg selv som skriver.
– Nettopp, sier Erik. Det er jo derfor du må lage reportasjen om deg selv! Spørsmålene er likevel hans. Det første dertil temmelig ambisiøst:
Hvem er Marte Østmoe?
Før jeg får tenkt meg om, tar kulepennen over: – Jeg er en engasjert, ivrig og sporty skribent, journalist eller også poet. Å leve av tekst har jeg gjort siden jeg gikk ut av Høgskolen i Telemark en dag i 1997. Jeg er kreativ, men også strukturert, en fri sjel som sjeldent kjeder seg, en igangsetter og en arbeidshest. På godt og vondt er det vanskelig å skille fritid og jobb. Men hva gjør vel det? Jeg skriver når jeg trener, løper, sykler, padler eller går tur.
Teksthjelp
Erik er fornøyd, men dette er bare starten. – Hvem kan du hjelpe da Marte, spør han.
– Ved all type tekstarbeid kan jeg være en støttespiller og konsulent. For privatpersoner kan det handle om arbeidet med en slektskrønike eller også dikt. Hvis vi snakker marked og salg, kan jeg hjelpe med språkvask, effektivisering av nettsider og gode titler.
Teksthjelp kan du vel kanskje si.
Mange firma sliter med å fortelle historien om seg selv. Jeg stiller de rette spørsmålene slik at fortellingen blir lett å forstå og god å lese. I begge tilfeller benytter jeg meg av teknikker som setter skrivingen i gang, gir teksten musikalitet og personlighet.
På metterittlisten kan nevnes skrivekurs i regi av Forlagshuset i Vestfold, Voksne for barn, Verket Larvik og Litteratur for alle.
Vi skrev om skrivekurset Marte holdt i fjor sommer – Skru på sansene – Det kan du lese her.
Jeg kan også brukes som konferansier og oppleser. I fjor høst fikk jeg et oppdrag fra Foreningen Norden om å lese inn et utdrag fra en roman. Lydfilen ble lansert på deres nettside. Jeg fikk god hjelp av Vestfold lydstudio og Oddvar Myklebust og benyttet anledningen til også å lese inn noen av mine egne kåserier. For tiden er det ellers mange som tilbyr skrivekurs og teksthjelp via web og zoom. Når bølgen har lagt seg, er det mulig jeg kan komme opp med min versjon på teksthjelp og det hele, men slik det er nå, foretrekker jeg faktisk ekte menneskemøter.
Fra Brunlanes til Botswana og tilbake
Erik skjenker i kaffe fra termos. Han byr også på cola, men det vil jeg ikke ha. – Hva synes du er best ved å bo i Brunlanes da Marte? – Ha! Ha! Spørsmålet måtte jo komme! Ærlig talt var jeg ferdig med Brunlanes da jeg flyttet her i fra og til Botswana som 19 åring. Jeg skulle aldri komme tilbake. Nå kan jeg ikke tenke meg å bo noe annet sted.
Det måtte i så fall være i Nord-Norge, men da måtte jeg hatt hytte her. Nå har jeg i stedet hytte og hus i ett. Dessuten kontor i samme bygg. Det er perfekt! Jeg liker utelivet i dobbelt forstand. Ute i betegnelsen sprade til brygga for å ta en kald pils, men helst ute i betydningen ut i skogen, bortetter Kyststien eller ut på havet. Jo, jeg kan savne høye fjell, men det vi ikke har i høydemeter, kan vi ta igjen i bølgeskum!
Mitt lille vindu
Erik vil ha mer om Brunlanes. Jeg mener man må komme hit for å sjekke ut selv. Noe det er mer vanskelig, eller også skummelt å teste, er livet som frilanser. Få tør gå til det steget å si opp fast jobb og starte selv. – Ja? spør Erik. – Hva er det beste med å være frilanser?
– Nettopp slike dager som dette! Min jobb er en forlengelse av barne-tv på 70-tallet «Leikestova». Husker du det runde, det trekanta og det kvadratiske vinduet? I denne jobben kan jeg velge hvilket vindu jeg skal gå inn i. Jeg møter en rekke ulike og spennende bransjer og ikke minst mennesker.
Det beste jeg vet er å intervjue og samtale med mennesker som er hekta på en spesiell ting. De er eksperter eller nerder eller bare helt frelst. Det kan være i hva som helst, alt fra broderi til båtbyggeri. Mens disse er fasinert av noe helt konkret, er jeg fasinert av så mye, men mest fasinert blir jeg av mennesker som er fasinert!
Trøst, løft og hele fortsettelsen
-Men Marte, Erik vil skyte inn noe her. – Du har da også en misjon? Du skriver jo dikt og har allerede gitt ut boka «trøst». Kommer det flere diktbøker?
– Ja, det vil jeg nok tro. Jeg skriver dikt sånn dann og vann. Det skjer ofte ved at det kommer et ord som krever å bli satt på papiret. Uka etter kommer en hel setning som passer inn. Dette betyr med ander ord at et dikt ikke bare handler om hvordan jeg har det, men også hva jeg fanger opp, ser og hører. Et dikt kan komme til meg nesten ferdig. Det kan også modnes i år før punktum blir satt. Jeg ser på det hele som et byggverk.
Erfaringene ligger i bunn, ordene er byggeklosser. Til slutt kan leseren gå inn i teksten og lese inn sine egne tolkninger, sette sine egne verdier på plass. Det kan nesten bli en rent fysisk opplevelse.
Noe av det beste jeg vet er å lese høyt mine egne ting. Det høres kanskje litt blærete ut, men da har jeg kontroll på hver pause, hvert tonefall. Neste gang jeg skal holde en slik forestilling blir i juli under Villvin Kunsthåndverkmarked i Risør. Cellist Henrikke G. Rynning. Hun og jeg hadde en lignende konsert i fjor sommer. Den gang var stedet Lindland natur, denne gangen er vi mer urbane. Jeg tror det hele vil foregå på en paviljong.
Var det noe mer da Erik?
– Ja, svarer Erik. – Noen planer for sommeren?
-Ha, ha, jeg er plukket ut til å skrive jubileumsnummeret til magasinet til Labo, jeg er redaksjonsleder for medlemsmagasinet for Syklistenes Landsforening, jeg jobber som manuskonsulent med en historisk roman fra Skien og for Hyttemagasinet skal jeg lage en stor sak om Helgeroafergene.
I juli skal kjæresten og jeg på ferie til Nord-Norge. Vi skal sykle litt, men også skrive.
Helt på slutten så legger vi med noen linker om dere vil se mere på arbeidene Marte har.
Litteratur for alle – Gode samtaler oppstår av god litteratur (wordpress.com)
Lindland Natur – Selskap | Overnatting | Amfi | Kapell | Natur | Galleri | Juletrær
Villvin Kunsthåndverkmarked 2021 | Concerts & Festivals | Risør | Norway (visitnorway.no)
Larvik boligbyggelag (labo.no)
Syklistenes Landsforening (syklistforeningen.no)
Tusen takk Marte for at jeg fikk overraske deg, og jobben du er med å gjøre.
Om du vil støtte Losens bygde engasjement sier vi TUSEN TAKK for en tier eller to, Vipps te #596123.
Tekst og Foto: NevlunghavnLosen – Ført i penn av -Den Marte Østmoe
