No livnar det i lundar. Glemt er mørke. Borte er snø. Grønt er skjønt.
Men hva vet vi egentlig om norsk flora? Visste du eksempelvis at noen blomster kan spises?
Ingen midtrabatt står naken. Ingen grøftekant er brun. Brunlanes er kjent for alle sine soldager. Det er nå de kommer på rekke og rad. Ja, like gule og trofaste som hestehoven. Noen blomster bare kommer sånn helt av seg selv. Andre plantes.
En av dem som fikser dette heter Hugo de Graaff. Opprinnelig er han fra Nederland.
Norge er likevel hans territorium. Sør og nord flakket han for å selge blomsterløk og knoll. Men hvorfor pendle? Ja hvorfor reise hjem igjen, når kona i grunn ønsket seg hit og de sammen kunne bosette seg i vår felles hage, Brunlanes? I dag bor de, i Helgeroa og drifter forretningen sin derifra.
Det er ham vi kan takke for at grøftekantene i Helgeroa nå blomstrer.
Hvitveispiken
Blomstrer gjør det også ut på landet. I Skjærgårdshagen skjer det store ting. Til deg som trodde du kunne alt om vekster og grøde, tro om igjen og meld deg på kurs!
Ikke bare er det mye å lære, det er også mye godt å spise. Ja, også på matbordet kan blomstene komme til nytte. Nei, ikke bare i krukker og vaser til pynt. Men som næringsrik dekor på sesongens retter.
«No livnar det i lundar» heter det i sangen. På verandaer settes plantene ut i potter.
Bugnende urner og kurver plasseres på trappa. Se hvor vakkert! Ja, noen hager er faktisk så flotte at man gladelig betaler seg inn for å se. Vi snakker selvsagt om Ingunns hage.
Ja, vi blomstrer vel ikke så reint lite selv?
Likevel, akkurat nå, nå er det bare en hage som gjelder;
Hvitveisteppet i Sørskauen.
Tekst: Losen – Ført i penn av Marte Østmoe
Bilde: Losen og Losens mor
Om du vil støtte Losens bygde engasjement sier vi TUSEN TAKK for en tier eller to, Vipps te #596123.