Los over hav og rykter

Noen yrkestitler er beskyttet. Noen har også sine yrkeshemmeligheter. Jeg har ingen og deler villig vekk.

Jeg er filosof jeg skjønner du!
En god venn fortalte meg dette en dag. Jeg var skeptisk! Filosof du liksom, er ikke det en av mange yrkestitler! Han som ikke studert så mye som ei flue!
Det skulle vise seg at grunnlaget hans var ganske enkelt.
Stadig undret han seg nemlig over meningen med livet.
Rettere sagt, han filosoferte over eksistensielle spørsmål.
Kunne han kalle seg filosof av den grunn? Var ikke filosofer greske gamlinger som subbet
rundt ikledd hvite lakener og med enkle skinnsandaler på bena?
Nei da. Langt derifra. Vennen min hadde helt rett.
Så lenge du grunner, lurer og undrer deg over noe, kan du gjerne bruke begrepet om deg selv.
«filosof» er ikke en beskyttet yrkestittel.

Fra baker til los

Her om dagen var det jeg som måtte gjennomgå. En like skarp kritikk som jeg hadde gitt
kameraten min, var nå rettet mot meg.
En tilfeldig mann stoppet meg midt på gata. Han hadde sett bilen der det er klistret en
temmelig synlige plakat i oransje: NevlunghavnLosen.
– Du er da ingen los, mente vedkomne, – du er da snarere baker?
På et vis hadde han rett. Men også feil. Jeg var bakeren i Havna. I dag er det broren min som
fortjener den hedersbetegnelsen. Jeg vil mye heller være los.
Ikke los i tradisjonell forstand, men en moderne nettlos for vår fantastiske lille bygd.
Ikke en som veileder deg trygt forbi flu og skjær, høye bølger og smale sund, men en som i
stedet hjelper deg forbi flodbølger av informasjon, sterke argumenter og falske rykter.
Det er i dette landskapet jeg strekker ut en hånd og leier deg til rett sted.

Fender ved fender

Mange ser ut til å ha nytte av siden min. Nærmere 3200 liker det de ser at jeg legger ut på nett.
Parallelt med at jeg legger ut nye arrangement, legger det nye båter ut fra land.
Når kvelden kommer vil de kaste anker. Men hvor? En dame kom heseblesende mot meg her en ettermiddag.
Familien kom sjøveien fra Risør og trengte et sted å legge til for natten.
På brygga i Nevlunghavn var det ikke en centimeter å ta av. Der lå båtene fender ved fender.
– Bi med meg, sa jeg karslig, satte meg i min egen båt og viste turistene østsiden av Bramskjæra.
Dette stedet ville de heller aldri funnet på egenhånd. Her hadde de heller aldri vært!
Om det var de eller jeg som smilte bredest denne kvelden er uvisst.
Kameraten min kan kalle seg filosof, men heller ikke yrkestittelen los er beskyttet yrkestitler.
Alle kan i prinsippet kalle seg det.
Nå har jeg likevel gitt den skeptiske mannen rett. Ja, jeg er los på nett, men jeg kan også være los på havet!

Tekst og foto: NevlunghavnLosen, – ført i penn av Marte Østmoe